Vi har valgt å skrive om konsentrasjonsleirer fordi vi synes det kunne være intressant å lære om hva som foregikk inn i leirene og hva folk som har vært der har å si.
Innhold:
Om konsentrasjonsleire
Forskjellige konsentrasjonsleire
Om en tidligere fange
Konsentrasjonsleire
Konsentrasjonsleirer var steder der homofile,jøder,sigøynere,Jehovas vitner og psykisk utviklingshemmede ble sendt under andre verdenskrig. Mange ble sendt til leirene fordi Hitler og nazistene var besatt på at bare "rene" menneske raser skulle få leve.De fleste konsentrasjons leirene var i Tyskland og Polen.
Leirene var forferdelige steder hvor de måtte jobbe og slite hele dagen uten mat og drikke eller pauser. De måtte også gi fra seg personlige eiendeler og klær og fikk fangeklær de måtte ha på.
De bodde i kalde brakker og sov på stein køyesenger.
Dagene i leiren var hardt for fangene, hver dag døde medfanger av sult,utmattelse,uttørking og tortur. Det var spesielt vanskelig for kvinner,det var mange gravide kvinner i leirene og da barna ble født døde de som oftest kort tid etter på grunn av forholdene i leirene. Mensen i leirene var også noe som ikke gikk så bra for kvinnene.
I leirene var det noen henrettelses metoder som ble tatt i bruk for å drepe folk som gjorde noe galt. Disse var planlagt nøye av Hitler og var en unnskylning for å drepe so mange som mulig.
Det var gasskammere som er rom som fylles med zyklon b eller karbonmoniksid, der mange ble gasset i hjel. Det var skytegater som var en lang og smal gang hvor fangevaktene sto på de nærmeste bygningene og skytet på fangene som ble tvunget til å løpe fram og tilbake i gangen. De andre fangene visste ikke om skytegatene eller hvorfor de aldri så igjen fangene som ble hentet.
Det var også en "dødsblokk" som fangene måtte stå mot en mur og bli skutt eller bli hengt, og det var mange andre grusomme ting som foregikk i leirene.
I andre verdenskrig var det ca 8 millioner mennsker som ble drept i konsentrasjonsleirene, men det var faktisk folk som klarte å overleve i leirene.
Nær slutten av andre verdenskrig var det blant annet svenske røde kors som brøt seg inn i leirene og reddet alle de gjenværende fangene fra flere år med tortur.
Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938, men ble ikke tatt i bruk da krigen kom. allerede den 24.april 1940 ble Grini tatt i bruk som fangeleir for rundt 700 fanger. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i Norge, og 8 stykker ble henrettet. Den 8.mai 1996 åpnet Grini museet på Grini. Alle slags fanger kom inn blandt annet statsministere, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk og grenseloser som var involvert i å hjelpe flyktninger til sverige og storbritannia.
Auschwitz er det tyske navnet på den polske byen med samme navn, og selve symbolet på nazistenes holocaust og brukes ofte som fellesbetegnelse for Auchwitz 1, som er den opprinnelige hovedleiren, auchwitz 2- birkenau som var en utryddelse leir, auchwitz 3- monowitz som var en arbeidsleir der det ble lagd syntetisk gummi.
Disse enorme anleggene som tilsammen utgjorde Auchwitz leirene hadde altså 2 hovedfunksjoner: tvangsarbeid og massedrap.
Magnhild satt to år i tysk konsentrasjonsleir.
Magnhild, faren og broren bodde på en går i Østfold da krigen kom. Magnhild Bråthen ble tatt av tyske soldater fordi leieboerne til familien hadde skutt en tiur. Tyskerne fant ikke noe skytevåpen på gåren. Derfor ble familien arrestert og ført til Moss politistasjon. Der ble hun avhørt og prøvde å forklare at hun ikke hadde noe med tiuren å gjøre. I over to måneder ble hun isolert i en enecelle som besto av et lite bord, en stol, en brisk til å sove på og en bøtte i hjørnet som fungerte som toalett. Så flyttes hun over til fangeleiren Grini sammen med faren. Det er bedre enn enecellen og hun er mest redd for å bli sendt til Tyskland. Faren ble etter hvert løslatt mens Magnhild ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Hun var politisk fange og fikk aldri noen dom. Forholdene i leiren var mye verre enn på Grini, overalt var det loppe, lus og kakelakker, og de fikk veldig lite mat. Om kvelden fikk de bare en liten brød bit som skulle vare helt til neste middag. middagen var kålsuppe, den fikk de etter en lang arbeids dag. Om vinteren ble hun syk og fikk en lettere jobb. Det er godt samhold mellom fangene, en viktig grunn til at de holder ut.
6.april 1944, kom svenske busser til Ravensbrück, da forsto Magnhild at noe ville skje. Formiddagen 7.april ble alle beordret til appellplassen, der fortalte leirkommandanten at alle norske skulle gjøre seg klar til å reise. Før Magnhild reiser får hun lov til å dusje, det er første gang på mange måneder, hun har fått en rød kjole og en hvit anorakk. Morgenen 8.april drar hun fra Ravensbrück med svenske rødekors busser. Først kommer hun til Sverige sammen med andre norske fanger, da må hun være i Malmö til 27.mai. Da går fangetoget til Norge, da de krysset grensen reiste alle seg og sang ”Ja vi elsker”. Da de kom til Moss ble Magnhild båret på gullstol ut på perrongen, der ventet faren og den ene broren. Det var godt å være hjemme.
Etter krigen har Magnhild vært tilbake til Ravensbrück flere ganger som tidsvitne i Aktive Fredsreiser.
Vi har valgt å skrive om konsentrasjonsleirer fordi vi synes det kunne være intressant å lære om hva som foregikk inn i leirene og hva folk som har vært der har å si.
Innhold:
Konsentrasjonsleire
Konsentrasjonsleirer var steder der homofile,jøder,sigøynere,Jehovas vitner og psykisk utviklingshemmede ble sendt under andre verdenskrig. Mange ble sendt til leirene fordi Hitler og nazistene var besatt på at bare "rene" menneske raser skulle få leve.De fleste konsentrasjons leirene var i Tyskland og Polen.
Leirene var forferdelige steder hvor de måtte jobbe og slite hele dagen uten mat og drikke eller pauser. De måtte også gi fra seg personlige eiendeler og klær og fikk fangeklær de måtte ha på.
De bodde i kalde brakker og sov på stein køyesenger.
Dagene i leiren var hardt for fangene, hver dag døde medfanger av sult,utmattelse,uttørking og tortur. Det var spesielt vanskelig for kvinner,det var mange gravide kvinner i leirene og da barna ble født døde de som oftest kort tid etter på grunn av forholdene i leirene. Mensen i leirene var også noe som ikke gikk så bra for kvinnene.
I leirene var det noen henrettelses metoder som ble tatt i bruk for å drepe folk som gjorde noe galt. Disse var planlagt nøye av Hitler og var en unnskylning for å drepe so mange som mulig.
Det var gasskammere som er rom som fylles med zyklon b eller karbonmoniksid, der mange ble gasset i hjel. Det var skytegater som var en lang og smal gang hvor fangevaktene sto på de nærmeste bygningene og skytet på fangene som ble tvunget til å løpe fram og tilbake i gangen. De andre fangene visste ikke om skytegatene eller hvorfor de aldri så igjen fangene som ble hentet.
Det var også en "dødsblokk" som fangene måtte stå mot en mur og bli skutt eller bli hengt, og det var mange andre grusomme ting som foregikk i leirene.
I andre verdenskrig var det ca 8 millioner mennsker som ble drept i konsentrasjonsleirene, men det var faktisk folk som klarte å overleve i leirene.
Nær slutten av andre verdenskrig var det blant annet svenske røde kors som brøt seg inn i leirene og reddet alle de gjenværende fangene fra flere år med tortur.
Grini og Auschwitz
Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938, men ble ikke tatt i bruk da krigen kom. allerede den 24.april 1940 ble Grini tatt i bruk som fangeleir for rundt 700 fanger. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i Norge, og 8 stykker ble henrettet. Den 8.mai 1996 åpnet Grini museet på Grini. Alle slags fanger kom inn blandt annet statsministere, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk og grenseloser som var involvert i å hjelpe flyktninger til sverige og storbritannia.
Auschwitz er det tyske navnet på den polske byen med samme navn, og selve symbolet på nazistenes holocaust og brukes ofte som fellesbetegnelse for Auchwitz 1, som er den opprinnelige hovedleiren, auchwitz 2- birkenau som var en utryddelse leir, auchwitz 3- monowitz som var en arbeidsleir der det ble lagd syntetisk gummi.
Disse enorme anleggene som tilsammen utgjorde Auchwitz leirene hadde altså 2 hovedfunksjoner: tvangsarbeid og massedrap.
Magnhild satt to år i tysk konsentrasjonsleir.
Magnhild, faren og broren bodde på en går i Østfold da krigen kom. Magnhild Bråthen ble tatt av tyske soldater fordi leieboerne til familien hadde skutt en tiur. Tyskerne fant ikke noe skytevåpen på gåren. Derfor ble familien arrestert og ført til Moss politistasjon.
Der ble hun avhørt og prøvde å forklare at hun ikke hadde noe med tiuren å gjøre. I over to måneder ble hun isolert i en enecelle som besto av et lite bord, en stol, en brisk til å sove på og en bøtte i hjørnet som fungerte som toalett. Så flyttes hun over til fangeleiren Grini sammen med faren. Det er bedre enn enecellen og hun er mest redd for å bli sendt til Tyskland. Faren ble etter hvert løslatt mens Magnhild ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Hun var politisk fange og fikk aldri noen dom. Forholdene i leiren var mye verre enn på Grini, overalt var det loppe, lus og kakelakker, og de fikk veldig lite mat. Om kvelden fikk de bare en liten brød bit som skulle vare helt til neste middag. middagen var kålsuppe, den fikk de etter en lang arbeids dag. Om vinteren ble hun syk og fikk en lettere jobb. Det er godt samhold mellom fangene, en viktig grunn til at de holder ut.
6.april 1944, kom svenske busser til Ravensbrück, da forsto Magnhild at noe ville skje. Formiddagen 7.april ble alle beordret til appellplassen, der fortalte leirkommandanten at alle norske skulle gjøre seg klar til å reise. Før Magnhild reiser får hun lov til å dusje, det er første gang på mange måneder, hun har fått en rød kjole og en hvit anorakk. Morgenen 8.april drar hun fra Ravensbrück med svenske rødekors busser. Først kommer hun til Sverige sammen med andre norske fanger, da må hun være i Malmö til 27.mai. Da går fangetoget til Norge, da de krysset grensen reiste alle seg og sang ”Ja vi elsker”. Da de kom til Moss ble Magnhild båret på gullstol ut på perrongen, der ventet faren og den ene broren. Det var godt å være hjemme.
Etter krigen har Magnhild vært tilbake til Ravensbrück flere ganger som tidsvitne i Aktive Fredsreiser.